Når du kjøper en forsikring, kjøper du egentlig et løfte fra et selskap: mot at du betaler premie, tar selskapet på seg risikoen din og lover å betale erstatning hvis noe skjer. For at løftet skal være verdt noe, må selskapet være solid, følge regelverket og behandle deg riktig når du melder en skade. Denne siden handler om selskapene bak forsikringene — hva et forsikringsselskap er, hvordan det norske markedet henger sammen, og hva som skiller selskapene fra hverandre.
Dette er navet for alt som handler om selskapene selv. Herfra peker vi videre til egne artikler om selskapsformene, om hvordan forsikring distribueres, og om forskjellen på norske og utenlandske selskaper. Vil du heller lese om reguleringen og rettighetene dine, finner du det under Tilsyn, regulering og klage. Det bærende prinsippet her er enkelt: du velger ikke bare et produkt, du velger et selskap — og det lønner seg å forstå hva slags selskap det er.
Hva et forsikringsselskap egentlig er
Et forsikringsselskap er et foretak som samler inn premie fra mange kunder og bruker denne felles potten til å betale erstatning til de få som rammes av en skade. Prinsippet er risikodeling: fordi bare en liten andel av kundene får skade samtidig, kan alle betale et overkommelig beløp og likevel være trygge mot et stort, uventet tap. Selskapet må sette av nok penger til framtidige erstatninger og samtidig ha kapital i bakhånd for uvanlig tunge år.
For å drive denne virksomheten kreves konsesjon — en offentlig tillatelse — og selskapet må følge reglene i finansforetaksloven. Finanstilsynet gir konsesjonene og fører løpende tilsyn med at selskapene har nok kapital og drives forsvarlig. En grundigere forklaring av hva et selskap er og hvordan det tjener penger, finner du i Hva er et forsikringsselskap?.
Slik er det norske markedet bygd opp
Det norske forsikringsmarkedet består av noen få store, landsdekkende selskaper og en rekke mindre aktører. Mange av de mindre er knyttet til en bank, en sparebankallianse eller en yrkes- eller interessegruppe, og flere merkenavn kan tilhøre samme konsern. Det betyr at selskapet som faktisk bærer risikoen, ikke alltid har samme navn som produktet du kjøper.
Bransjen har også en felles infrastruktur. Finans Norge er bransjeorganisasjonen som utarbeider statistikk og bransjenormer, mens Finansportalen — drevet av Forbrukerrådet — lar deg sammenligne priser og vilkår på tvers av selskapene. Disse er informasjons- og bransjeaktører, ikke tilsyns- eller klageorganer; det ansvaret ligger hos Finanstilsynet og Finansklagenemnda.

Gjensidige selskaper og aksjeselskaper
Forsikringsselskaper kan være organisert på ulike måter, og de to vanligste er det gjensidige selskapet og aksjeselskapet. I et gjensidig selskap er det kundene selv som er eiere, og et eventuelt overskudd kan komme kundene til gode. I et forsikringsaksjeselskap er det aksjonærene som eier selskapet, og overskuddet tilfaller dem.
For rettighetene dine som kunde betyr forskjellen lite — de følger av forsikringsavtaleloven uansett selskapsform. Men formen sier noe om hvordan selskapet styres og hvem interessene til slutt tjener. Vi går grundig gjennom forskjellene, og hva de betyr i praksis, i Gjensidige selskaper og aksjeselskaper.
Hvordan forsikring selges
Forsikring når fram til kunden på flere måter. Du kan kjøpe direkte fra selskapet, gjennom en forsikringsagent som selger på vegne av ett eller flere selskaper, eller via en forsikringsmegler som arbeider på oppdrag fra deg og innhenter tilbud fra flere. Noen store konserner har også en captive — et eget selskap opprettet for å forsikre konsernets egen virksomhet.
Hvem du snakker med, avgjør hvem de representerer, og det er greit å vite før du stoler på et råd. En agent har selskapets interesse i ryggen; en megler skal ivareta din. Forskjellene, og hvordan de er regulert, er tema i Agent, megler og captive.
Norske og utenlandske selskaper
Ikke alle selskaper som selger forsikring i Norge, er norske. Utenlandske selskaper kan tilby forsikring her enten gjennom en filial eller ved såkalt grensekryssende virksomhet fra et annet land i EØS. Da kan hovedtilsynet ligge i hjemlandet, selv om selskapet må følge norske regler om informasjon og markedsføring overfor kundene.
For deg som kunde er det verdt å vite hvor selskapet hører hjemme, blant annet fordi det kan påvirke hvilken garantiordning som gjelder hvis selskapet får problemer. Hvor mange selskaper som finnes, hvor store de er, og hva skillet mellom norske og utenlandske selskaper betyr i praksis, ser vi nærmere på i Norske og utenlandske selskaper.
Slik bruker du dette til å vurdere et selskap
Når du forstår hvordan selskapene er bygd opp, blir det lettere å vurdere dem. De mest nyttige spørsmålene handler ikke om merkevaren, men om selskapet har konsesjon og står under tilsyn, hvor solid det er, hvordan det kommer ut i klagesaker, og hva vilkårene faktisk sier. Alt dette kan du undersøke selv gjennom offentlige kilder.
Verktøyet Selskapssjekk hjelper deg å gå gjennom disse punktene steg for steg, og selskapsregisteret gir en oversikt over selskapene uten rangering. Vil du sammenligne priser og vilkår, er Finansportalen det uavhengige stedet for det. Målet med denne siden er ikke å peke ut et selskap for deg, men å gi deg nok forståelse til å vurdere hvilket som helst selskap selv.
Vanlige spørsmål
Spørsmålene under oppsummerer det folk oftest lurer på om selskapene som helhet. Mer detaljerte svar finner du i de enkelte artiklene denne siden peker til.
Kort oppsummert
Et forsikringsselskap er et regulert foretak som mot premie bærer risikoen din og lover erstatning. Det norske markedet består av noen store og mange mindre selskaper, med ulike eierformer og distribusjonsmåter, men alle må ha konsesjon og følge finansforetaksloven under tilsyn av Finanstilsynet. Rettighetene dine som kunde følger av forsikringsavtaleloven uansett hvilket selskap du velger. Når du forstår hvordan selskapene er bygd opp — gjensidig eller aksjeselskap, direkte eller gjennom mellommann, norsk eller utenlandsk — kan du vurdere soliditet, klagehistorikk og vilkår selv, og velge et selskap du faktisk stoler på.






